In Order of Disappearance : Snø, Hevn og Svart Humor à la Skandinavia.

Se for deg en vanlig mann som kjører snøplog i distriktene i Norge, som plutselig forvandles til en kaldblodig drapsmaskin fordi sønnen hans er drept av en narkobande. Det er utgangspunktet for In Order of Disappearance (norsk tittel: Kraftidioten), en mørk thriller-komedie regissert av Hans Petter Moland med Stellan Skarsgård i hovedrollen.

Skarsgård spiller Nils Dickman, en mønsterborger som nettopp har blitt kåret til "Årets borger" i sin lille by. Når hans eneste sønn dør av en overdose (men egentlig er drept), bestemmer den vanligvis stille og lovlydige Nils seg for å ta loven i egne hender. Ett etter ett forsvinner medlemmer av narkobanden på kreative og veldig brutale måter, mens skjermen viser navnet på offeret sammen med deres religiøse/kulturelle symbol – som kalde og sarkastiske dødsannonser.

Filmen er enestående fordi den klarer å kombinere:

• Hevn i stil med Taken / John Wick, men i en mer saktegående og realistisk versjon.

• Tørr, absurd skandinavisk svart humor som ofte dukker opp i de mest uventede øyeblikk.

• Skarp samfunnskritikk av den kriminelle verdenen, byråkratiet og gjengkonflikter (det er en serbisk gjeng som blir en "fiende innenfor").

Filmen er utrolig morsom til tross for blodsutgytelsen. Humoren er tørr, sarkastisk og dukker ofte opp i de mest grufulle øyeblikkene – veldig typisk for den skandinaviske stilen. Volden er brutal, men presenteres elegant, nesten som en ballett i snøen.

Kort sagt: hevn i nordisk versjon som er kald på utsiden, brennende på innsiden, og vittig når du minst venter det. Spilletiden er bare 1 time og 55 minutter, det visuelle er fengslende, og Stellan Skarsgård leverer en fantastisk rolle som "den stille drapsmannen".

En obligatorisk film hvis du liker:

• Fargo (Coen-brødrene)

• Oldboy eller I Saw the Devil

• Filmer som kan få deg til å le mens du vrir deg i ubehag

Det finnes en nyinnspilling (Cold Pursuit med Liam Neeson), men denne originalversjonen er mye skarpere, morsommere og har mer "sjel".

Vurdering: 8.7/10 – en av de beste hevnthrillerne fra 2010-tallet.